SYSTEM FOR STYRING OG UTVIKLING
AV VIDEREGÅENDE SKOLER I ØSTFOLD

3.3 Samarbeid internt og eksternt

Kjennetegn på kvalitet

a) Læreren deltar og bidrar aktivt i kollegasamarbeid

b) Læreren vurderer regelmessig sammen med sine kolleger sin egen praksis som grunnlag for forbedringer

c) Læreren deltar aktivt i utviklingsarbeidet på skolenivå med skolevurdering, strategi og verdiarbeid

d) Læreren deltar og bidrar aktivt i samarbeidet med foresatte

e) De foresatte opplever at samarbeidet med skolen fungerer godt og deltar og bidrar aktivt.

f) Læreren samarbeider med bedrifter/virksomheter i lokalmiljøet og har partnerskapsavtaler/utplasseringsavtaler som fungerer godt for elevene

  1. Eksempler på god praksis
  2. Dokumentasjons-kilder
  3. Lovverk og premisser
  4. Verktøy og faglige kilder
  5. Rapportering
  • Arbeidstidsavtalen og IAP brukes til å organisere forpliktende samarbeid som bidrar til å forbedre opplæringen. Gjensidig kollegastøtte i arbeidet med klasseromspraksis er et tiltak for utvikling av praksis. Kolleger observerer hverandres opplæring for å lære av, reflektere over, gi støtte og bidra til å utvikle felles praksis på viktige områder i opplæringen. Miljøet er preget av utholdenhet og vilje til å prøve og feile i utviklingsarbeidet.

    Det er både fysiske og virtuelle møteplasser for kompetansedeling.

    Det er utviklet gode systemer som klargjør kontaktlæreroppgaven og som regulerer avvikling av konferansetimer og foresattmøter. Dette inkluderer system for klage på opplæring og skole. Foresattes medvirkning i slike saker er regulert og klargjort.

    På fellessamlinger for opplæringsgruppene og individuelle møter med foresatte legges det vekt på at dialogen er åpen, relevant og informativ. Elevresultater rapporteres på en tydelig og forsvarlig måte. Det lyttes til foresattes råd og synspunkter på opplæringstilbudet i spørsmål som gjelder elev- og skoleutvikling.

    Foresattes engasjement vises også ved at de bidrar aktivt i elevenes læringsprosess, egenutvikling og helse- og sikkerhet.

    Det er gode rutiner som sikrer at foresatte får informasjon og rask tilbakemelding på synspunkter og forespørsler.

    Sammenhengen i det 4 årige løpet innen fag og yrkesopplæringen følges opp

    Lærerne engasjerer seg i å finne praksisplasser og utvikler gode praksisbaserte tilbud i samarbeid med berørte bedrifter/virksomheter. Dette arbeidet gjelder bl.a. innen "Prosjekt til fordypning" og elever som trenger eksterne læringsarenaer som alternativ til opplæring i skolen.

    Det eksterne samarbeidet er strukturert og formalisert gjennom avtaler der det er hensiktsmessig. Skolen fremstår utad som en positiv, engasjert og viktig samarbeidsaktør hvor alle parter opplever at samarbeidet gir merverdi.

  • ● Observasjoner Skolens egen dokumentasjon.
    ● Medarbeidertilfredshets-undersøkelsen (MTM) Data fra Fylkesrådmannens personalundersøkelse, gjennomføres hvert 2. år
    ● Samtaler med foresatte Skolens egen dokumentasjon.
    ● Elevundersøkelsen
    ● Interne og/eller eksterne tilleggsundersøkelser Skolens egen dokumentasjon.
    ● Oversikt over formidling til lærebedrift Data fra Fagopplæringen.

  • 3.3 Dokumentasjonskilder

    ● Observasjoner
    ● Medarbeidertilfredshets-undersøkelsen (MTM) 
    ● Samtaler med foresatte
    ● Elevundersøkelsen
    ● Interne og/eller eksterne tilleggsundersøkelser
    ● Oversikt over formidling til lærebedrift

  • 3.3 Eksempler på god praksis

    Arbeidstidsavtalen og IAP brukes til å organisere forpliktende samarbeid som bidrar til å forbedre opplæringen. Gjensidig kollegastøtte i arbeidet med klasseromspraksis er et tiltak for utvikling av praksis. Kolleger observerer hverandres opplæring for å lære av, reflektere over, gi støtte og bidra til å utvikle felles praksis på viktige områder i opplæringen. Miljøet er preget av utholdenhet og vilje til å prøve og feile i utviklingsarbeidet.

    Det er både fysiske og virtuelle møteplasser for kompetansedeling.

    Det er utviklet gode systemer som klargjør kontaktlæreroppgaven og som regulerer avvikling av konferansetimer og foresattmøter. Dette inkluderer system for klage på opplæring og skole. Foresattes medvirkning i slike saker er regulert og klargjort.

    På fellessamlinger for opplæringsgruppene og individuelle møter med foresatte legges det vekt på at dialogen er åpen, relevant og informativ. Elevresultater rapporteres på en tydelig og forsvarlig måte. Det lyttes til foresattes råd og synspunkter på opplæringstilbudet i spørsmål som gjelder elev- og skoleutvikling.

    Foresattes engasjement vises også ved at de bidrar aktivt i elevenes læringsprosess, egenutvikling og helse- og sikkerhet.

    Det er gode rutiner som sikrer at foresatte får informasjon og rask tilbakemelding på synspunkter og forespørsler.

    Sammenhengen i det 4 årige løpet innen fag og yrkesopplæringen følges opp

    Lærerne engasjerer seg i å finne praksisplasser og utvikler gode praksisbaserte tilbud i samarbeid med berørte bedrifter/virksomheter. Dette arbeidet gjelder bl.a. innen "Prosjekt til fordypning" og elever som trenger eksterne læringsarenaer som alternativ til opplæring i skolen.

    Det eksterne samarbeidet er strukturert og formalisert gjennom avtaler der det er hensiktsmessig. Skolen fremstår utad som en positiv, engasjert og viktig samarbeidsaktør hvor alle parter opplever at samarbeidet gir merverdi.

Del denne siden

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn